Litt om veien hit

Vår vei mot å få baby i magen har vært veldig lang. Først 2 år med prøving og utredning, med forsøk på Pergotime (hormoner) uten hell. Diagnosen er PCO. Så går vi igjennom 3 år i adopsjonsprosess og venting før den stadig økende ventetiden ble for mye for oss. Vi avsluttet adopsjonsprosessen og søkte om IVF. Forsamtale ved fertilitetsklinikken i Porsgrunn i september 2009 gir oss håp om at kanskje en annen mulighet kan være løsningen for oss: FSHstimulering for å modne eggposer og Ovitrelle for å gi eggløsning for så å prøve befruktning på naturmetoden. Men etter to forsøk uten å lykkes i oktober og desember 2009 så starter jeg med sprøyter og forberedelse til IVF i februar 2010. Den 17. februar går turen til Porsgrunn igjen, og vi tar ut 14 egg. Av disse var 11 befruktet dagen etter, og den 19. februar hadde vi 9 egg som hadde utviklet seg på en sunn måte. Ett ble satt inn og 8 lagt på frys. Og jommen, det ene egget festet seg godt og utviklet seg bra :)) Søndag 28. februar tok vi den første svake testen som viste at vi skulle bli foreldre. ENDELIG! :)) Terminen er satt til 14. november 2010.

lørdag 1. mai 2010

Ultralyd uke 12+0

I går, 30.april 2010, var vi på ultralyd igjen. Og vi så et lite menneske!


Med hodet til venstre og beina (lårene) til høyre ser du nå den lille kroppen som vokser i magen min. Det er så sprøtt at jeg lo nesten hele tiden jeg... Tenk at det går an :) På det nederste bildet synes også ryggraden som den hvite "perlesnoren" på barnets høyre side. Grunnen til at den er på siden er at barnet ligger litt vridd/på siden. Alt så helt fint ut, sunn og frisk liten knøtt. Armene sprellet, og beina sparket. Hjertet slo som det skulle og ryggraden var helt perfekt. Bedre kunne det rett og slett ikke bli. Nå er vi også over de mest kritiske 12 ukene, og det er deilig :)

Formen min begynner også å bli noe bedre. Jeg har slitt med veldig tretthet og utmattelse, samt kanske så kvalm. Heldigvis har jeg ikke kasta opp, og jeg har fått i meg noe mat hver dag. Men matlukt sliter jeg med fortsatt da. Heldigvis har jeg en snill mann som tar seg av det meste på kjøkkenet nå som jeg er så vár på lukter. Heldigvis begynner jeg som sagt å få tilbake noe energi, og håper at jeg i løpet av et par uker nå skal være klar for å ta igjen alt jeg har måttet utsette de siste par månedene :)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar